Minigris og oppdrett
En kastrert råne kan være det beste om du skal ha en stuegris. Den er ofte stabil og rolig, og knytter seg fort til eieren. Ulempen kan være at den blir for lat og dermed for fet. Men ved mosjon og riktig kosthold trenger ikke dette være noe problem. Husk alikevel at uansett kjønn eller alder, så kommer størrelse og vekt ann på hva du gir grisen av mat.
Kastrering på råner er mindre smertefullt. Det tar ikke lange stunden, og det hele skjer under lokalbedøvelse. Ukastrerte råner egner seg lite som kosegriser. De lukter stramt og har vanskeligheter med å venne av seg å "ri". Du må aldri finne på å kastrere råner som står sammen med andre smågriser. De blir vettskremte, og det kan ta lang tid før de blir normale igjen.
Skal du ha ei purke, må du regne med at den har brunst hver 3. uke. Da kan den bli veldig rastløs og lei å ha med å gjøre. Du kan få en veterinær til å gi purka en hormonsprøyte hver tredje uke, da slipper den brunsten og blir roligere. Men vær oppmerksom, noen veterinærer syns ikke dette er noe problem, men det finnes ingen bevis her i Norge på at dette ikke er skadelig eller har bivirkninger. Hormoner som brukes idag, er ment for hunder og hester, men ingen vet helt sikkert om hvor stor dose en minigris skal ha eller om den er ufarlig. Jeg råder deg ikke til å sette slike sprøyter på purka di. Men en hormonsprøyte gir deg muligheten til å sette kull på henne senere, men ikke før hennes andre brunst etter siste hormonsprøyte. Ønsker du ikke å sette nye grisunger til live, kan purka steriliseres. Hun får da full narkose, og både livmor og eggstokker blir fjernet. Det kan ta litt tid etter operasjonen før hun er seg selv igjen. Men etter en ukes tid skal alt være i orden. Tenk nøye igjennom dette. Men går du gjennom med det, så sørg i det minste for en skikkelig bedøvelse. La grisen få sove ut bedøvelsen, ikke sett motgift på henne.
Purker får sin første brunst ved 3-4 mnd. alderen, men de bør ikke pares før de er åtte måneder eller eldre. I brunstperioden har purka kun ett par dager den lar seg pare. Er det mulig, så la purka stå sammen med rånen fra brunstens første dag, om du vil resultatet skal bli vellykket.
Den første gangen ei purke bli paret, er det helt normalt at det blør litt. Dette er fordi jomfruhinna spreker. Mengden på blodet varierer fra gris til gris. For å få til en vellykket paring, bør ikke rånen være større enn purka, heller litt mindre.
Har det vært en vellykket paring, uteblir brunsten og spenene utvikler seg. Hevelsen på kjønnsdelene kan fortsette og ikke gå ned før etter fødselen. Magen begynner å vokse bare etter noen uker, tydelig mot sidene. Senere begynner den å henge, og ryggen svaier.
Minigriser går normalt litt over 3. mnd. drektige. Hold plassen til grisen ren under hele drektigheten, spesielt den siste tiden. Det er veldig viktig at det er varmt der ungene fødes. Når fødselen nærmer seg merker du at grisen er rastløs og veldig urolig. Så lag istand en plass der ungene skal fødes. Pressriene setter igang og da er det ikke lenge før den første ungen ser dagens lys. Ungen klarer på egen hånd å komme seg fri fra fosterhinna. Ikke lenge etter tar den til seg sitt første måltid. Etter endt fødsel kommer morkaka ut og grisemor roer seg ned.
Du kan tydelig se hvilke kjønn ungene er. Purkene har tydelige spener, mens rånene mindre tydelige. De har også en tut under magen, samt tydelige testikler. De er mer hissige og finner seg fortere til rette når de skal finne mat. Rånene begynner snart også å ri på sine søstre. Melka til grisemor inneholder lite jern, så det er viktig at ungene får tilskudd av dette gjennom annen mat. Smågristorv som du får kjøpt på Felleskjøpet, er en mulighet. Senere får den smaken på høy og halm, og senere annen mat som for eksempel brød. Venn grisene fort til mennesker, men som nevt tidligere vent noen dager før du løfter de opp. Lærer de mennesker fort i kjenne, blir ikke overgangen så stor når nye eiere kommer for å hente de. Noen dager etter fødselen får purka igjen brunst. Er hun ved godt hold, kan du pare henne igjen. Men jeg anbefaler at du venter en stund, slik at hun får tid på å komme seg igjen. Purka har det best om hun får ett kull pr. år. Holder du i tillegg purka di forholdsvis slank, unngår du komplikasjoner under fødsler.
Send meg heller en mail om du lurer på noe, så skal jeg svare.