Minigrisens opprinnelse
Minigrisen ble oppdaget for 4 millioner år siden hos neandertalerene og har siden da holdt seg uforandret. Minigrisen stammer fra sørøst Asia og Kina, der de var husdyr og ble avlet opp som så tidlig som det 10. Århundre.
I 3468 b.c. beskrev To Hi, som I vår tid er blitt kalt Keiseren av Kina, hvordan minigrisens eksistens var. Han noterte ned deres små øre og deres rynkete tryne og kropp som etterhvert ble den første boken om minigriser.
I 1951 ble minigrisen igjen oppdaget og presentert til Europa som et eksotisk utstillingsdyr. De ble funnet i landsbyer i sørøst asia der de om natten sov i bambushytter og om dagen gikk fri for å lete etter mat. De gikk frivillige inn I disse hyttene for å beholde varmen samt behov for det sosiale. Her utviklet de det vi idag kaller sosial atferd.
Minigriser fra Kina og Asia ble behandlet som familiemedlemmer av sine eiere. Mange av grisene ble til og med matet fra familiens matbord. De sov inne blandt eierene og ble for barna et kjæledyr.
I mange kulturer har griser høy status.
I følge legenden, oppfant Keiser Huang-Ti kalenderen I 2637 b.c. Har baserte den på månen, der hver år begynte etter den andre månen etter starten på vinteren. Harn kalte hvert år for en type dyr og grisen er et av de. Grisens år er hvert tolvte år (2006, 20og representerer
Minigrisen stammer opprinnelig fra fire forskjellige grupper av det vietnamesiske hengebuksvinet.
• I, fra nordvest er vanligst, og som vi for det meste forbinder med det vietnamesiske hengebuksvinet, denne har en gjennomsnittsvekt på ca. 90 kg.
• Mong Car, fra nordøst, er noe større og har mer bust. Den er som oftest hvit med sort hode og sorte flekker påkroppen.
• Co, fra sentrale Vietnam ligner mest på dagens minigris. Med en gjennomsnittsvekt på 40 kg. er den også noe kortere enn de andre.
• Heo Moi, fra de sørlige delene.
Mange av de minigrisene vi finner i Norge i dag, stammer fra en gruppe kanadiske griser. Disse ble importert til Norge for å påvise brunst hos purkene for lettere å kunne fastsette riktig tidspunkt for inseminering. Noen av de kanadiske grisene kom etterhvert ut på markedet, og flere ble paret med hengebuksvin eller andre grisetyper.
Enkelte bønder avlet også rent kanadisk. Ved å ta vare på de minste ungene i kullet for så å avle på disse, ble størrelsen gradvis redusert.
Dagens kanadiske minigris finnes i flere størrelser, fra de helt små på ca. 10 kg. til de større på 25 til 50 kg. Noen blir også større enn disse. I Norge holdt de første minigrisene til i dyreparker og på bondegårder. Noen få oppdrettere fikk tillatelse til å innføre griser fra Sverige. Disse var mindre og av en annen type enn den kanadiske. De svenske grisene, som også er opphavet til de nordiske, har fasong som en vanlig "slaktegris". Fast kropp, trynet langt, nesten uten rynker og valker samt at de ikke har hengemage.
I Norge idag finnes det tre ulike typer minigris;
• hengebuksvin, som for det meste er dekket av "fleskepølser" fra trynet og bakover til halen. Ofte med valker nedover beina og en mage som subber i bakken. Trynet er kort og svært rynkete. Øynene sitter dypt mellom alle rynkene og foldene i ansiktet. Fargen er som oftest sort eller hvit. Egner seg best for bondegårder og dyreparker på grunn av størrelsen.
• nordisk
• kanadisk
Begge disse typene er blitt mer og mer vanlig å ha som innegriser. De finnes i flere farger, både ensfarget og flekkete, samt i flere størrelser.